Alta kommunes uttalelse om sykehusutredning
Til Helse- og omsorgskomiteen
Uttalelse Alta Kommune – sykehusutredning
Kommunestyret i Alta er kjent med at Stortinget får til behandling denne høsten et dokument 8-forslag angående utredning av sykehusstrukturen i Vest-Finnmark. Dette er en svært viktig sak, og vi ønsker derfor å komme med litt informasjon og historikk til dere slik at dere har et best mulig beslutningsgrunnlag i saken.
Alta Kommune er den kommunen i landet med over 20000 innbyggere som har lengst reisevei til sykehus. Finnmark har 2 sykehus (Hammerfest og Kirkenes), og det var nok riktig plassering i sin tid. Imidlertid har det skjedd svært store endringer i befolkningssammensetningen de siste 50 år, og Alta er nå vekstsenteret i fylket, og det er relativt enkelt å rekruttere fagpersonell til kompetansestillinger i byen. Byen er et attraktivt etablerersted, med svært variert næringsliv. Alta har både fødselsoverskudd og stort antall eldre og pleietrengende. Det fødes rundt 300 altaværinger pr. år, hvorav kun om lag 100 kan føde på fødestua i Alta. De resterende må til fødeavdelingen i Hammerfest.
Opp gjennom årene har det alltid vært en kamp for å få etablert spesialisthelsetjenester til byen. Kommunen har vært en spydspiss for å vise at desentraliserte tjenester kan tilbys også utenfor sykehus. Det har imidlertid vært en kommunal kostnad, og en kostnad sykehuskommuner ikke har måttet ta.
Nå er situasjonen den at sykehuset i Hammerfest har behov for oppgradering/nybygg. Det betyr at nasjonen Norge er i ferd med å skulle bruke mellom to og tre milliarder på et nytt sykehus. Dette kan ikke skje uten en helhetlig utredning og vurdering av pasientens helsevesen, og med tanke på hvordan vi kan får mest mulig helse ut av hver krone.
Fra vår side handler det ikke om å få flyttet dagens sykehus. Det handler om å få en uhildet vurdering om hvilke løsninger som vil være de beste også i fremtiden. Debatten rundt både etablert fagmiljø og mulighet til fremtidig rekruttering vil også være momenter en helhetlig utredning må ta høyde for.
I dag er det slik at innbyggerne i Alta har Hammerfest Sykehus som sitt «lokalsykehus». 14 mil unna, og med en fjellovergang som er stengt svært mange dager om vinteren (sist vinter var veien stengt 22 dager). Dagens regelverk tilsier at pasientene må først innom sitt lokalsykehus før det kan vurderes om de må videresendes til spesialister på UNN. Dette er en reell omvei som også har endt med mest mulig tragiske utfall ved flere tilfeller.
En del av utredningen vi ber om er basert på nettopp dette: hvilke tjenester skal i fremtiden leveres hvor?
Noen spesialisthelsetjenester leveres i dag i Alta, og det er planlagt en økning i polikliniske behandlinger og MR/CT. Denne utvidelsen er planlagt kalt «Alta Nærsykehus». I den forbindelse er det verdt å nevne at i etterkant av dette navnevalget er begrepet «nærsykehus» falt ut av de nasjonale begrep. Det er erstattet med «akuttsykehus» og skal pr. definisjon som et minimum inneholde akuttfunksjon i indremedisin, anestesilege i døgnvakt og planlagt kirurgi. I tillegg er det i nasjonal helse- og sykehusplan vedtatt at disse sykehusene kan ha akuttkirurgi dersom geografi og bosettingsmønster, avstand mellom sykehus, tilgjengelighet og værforhold gjør det nødvendig. Kommunestyret i Alta er av den oppfatning av at dette er svært relevant for vår kommune.
Dette er funksjoner som Stortinget valgte å opprettholde på Tynset, Namsos, Lærdal, Nordfjord, Voss, Harstad (stort akuttsykehus, dvs. et bredt akuttilbud med akutt kirurgi og flere medisinske spesialiteter), Narvik, Vesterålen (stort akuttsykehus) og Lofoten – steder med om lag like stort pasientgrunnlag som Alta vil ha.
Kommunestyret er av den oppfatning av at slike investeringer vi her snakker om er forpliktet til å ha en utredning i bunn. Det er ikke gjennomført i tilfellet «Nye Hammerfest Sykehus». Det kan også nevnes at i arbeidet med «Strategisk Utviklingsplan» var det aldri drøftet alternativ til dagens plassering, og styringsgruppen hvor KS Finnmark var representert gjorde etter KS sin vurdering et så slett arbeid at KS Finnmark så seg nødt til å avvise hele planverket «Strategisk Utviklingsplan» som ble utarbeidd av Finnmarkssykehuset.
Mange av disse opplysningene rundt helsetjenestene i Vest-Finnmark har vi grunn til å tro ikke var lagt frem for Stortinget før behandlingen av Nasjonal Helse- og Sykehusplan. I tillegg er det et faktum at i etterkant av stortingsbehandlingen har man satt i gang et arbeid på Helgeland for å avklare hvilken sykehusstruktur dette området vil være best tjent med i fremtiden. Det er en slik utredning befolkningen i Finnmark også behøver. Og det arbeidet er det fortsatt ikke for sent å gjøre.
En enstemmig helse- og omsorgskomite hadde følgende merknad under behandlingen av Nasjonal helse- og sykehusplan: «Komiteen legger vekt på at det skal være en ryggrad av akuttsykehus i hele landet. Geografi og bosettingsmønster, avstand mellom sykehus, tilgjengelighet til bil-, båt- og luftambulansetjenester, værforhold og rekrutteringsmuligheter skal tillegges stor vekt i utformingen av fremtidens akuttsykehus».
Med dette ber vi sittende helse- og omsorgskomite om å sikre at hele befolkningen i Vest-Finnmark er trygg på at de får det beste tilgjengelige helsetilbudet. Svaret på dette får vi kun gjennom en helhetlig utredning av fremtidens sykehusstruktur og sykehustjenester.