Og forbundstillitsvalt Ole Ingvald Hansen har heller ikke vært snau i sine mange innlegg og luftige uttalelser i media. Ser bare at han får stadig motbør fra mange. Siste derfra er at han selv sier han har fått «audiens» hos helseminister Høie. Så han unnlater jeg å kommentere videre. Men han bidrar til sterk undring om hvem Høie egentlig besøkte i H-fest? Var det Finnmark – som det stod i avisen – eller var han innkalt på teppet for å stå til rette for kun en lukket krets ved sykehuset i H-fest og H-fest kommune? Sannsynligvis var det samme agenda da også andre stortingsfolk den 18.d.m. besøkte H-fest i sakens anledning?
Med all respekt for de ansatte sliterne «på golvet» og den meget prisverdige jobb de gjør for pasientene som oftest kommer langveis fra, tør jeg likevel si: Siden ingen andre fikk være til stede på møtet den 12., blir det ganske umulig for andre å få vite, bedømme eller kommentere hva som ble sagt, gjort eller vedtatt der.
La meg derfor også få noen ord om utmalingen og skrytet av situasjonen ved sykehuset i H-fest som direktør i FS Eva Håheim Pedersen tilkjennegir i sin kronikk i media 18.d.m. Det hun der uttaler etter innkallingen av Høie, stemmer bra med hva nevnte varaordfører og foretakstillitsvalgte hevder. Men det stemmer over hodet ikke med hva klinikktillitsvalgte, Maria Grønmo beskriver om tilstanden ved sykehuset på hva NRK Finnmark kringkaster (se oppslaget på: nrk.no/finnmark) den 4.7.2018. Her er overskriften: «KRISE PÅ HAMMERFEST SYKEHUS: ANSATTE HAR SAGT OPP I FLENG». Om da ikke også Grønmo allerede har rukket å si opp sin stilling? – slik for eks. en annen fremtredende tillitsvalgt Odd Oskarsen for lengst har gjort? (Han er forresten nå gitt fornyet tillit som egnet spesialrådgiver hos Bruker- og Pasientombudet i Finnmark.)
Et annet oppslag, denne gang i Altaposten 3.7. i fjor, gjør ikke saken bedre. Der er overskriften: «BEMANNINGSKRISE VED HAMMERFEST SYKEHUS: EN ALVORLIG SITUASJON». Her opplyses at Grønmo i egenskap av klinikktillitsvalgt ved H-fest sykehus var en av 3 som hadde sendt inn BEKYMRIMGSMELDING til fylkeslegen! Og 7.7. i fjor toppet det seg på nytt hos NRK Finnmark. Der og da uttalte leder for Finnmark legeforening Paul Olav Røsbø i et oppslag med slik overskrift: «LEGER SLUTTER I FLENG: EN VARSLET KRISE». Videre stod samme sted på trykk dramatisk nok: «Lederen for Finnmark legeforening kritiserer ledelsen ved Hammerfest sykehus. Han sier det har vært bemanningsproblemer i mange år». Ja, var der ikke også en protestartet sultestreik blant leger ved sykehuset? Og for ikke så svært lenge siden stod 3-4 overleger ved sykehuset frem på riks TV og klaget på uheldig organisering av sykehuset?
Jeg tillater meg derfor å spørre Håheim Pedersen på hvilken måte hun i sin kronikk alt i alt plutselig betegner situasjonen som «utbedret»? Og videre spør jeg en velbemannet informasjonsavdeling i FS: Hvor mange overlege- og kirurgstillinger ved sykehuset i H-fest – med bopel der, er fast besatt pr dato – og hva er gjennomsnittsalderen? Hvor mange slike er besatt av midlertidige dyrt innleide vikarer? Og hvor mange slike stillinger står ubesatte ved FS? Og har hun fått med seg utgiftene på flere 10-talls millioner pr. år i x antall år til innleide vikarer?
Og hvordan henger alt dette sammen – i forhold til hva ledelsen hevder om dagens høyst diskutable tilstand ved organiseringen av helsetilbudet ved FS – og da spesielt ved sykehuset i Hammerfest.
I alle fall virker det som om direktøren for FS i sin kronikk 18.d.m – samt nevnte varaordfører og forbundstillitsvalgt – med vitende og vilje pynter på drifts-status og stabilitet i kompetansemiljøet ved sykehuset i H-fest. Det virker som alle disse tre ansvarlige på hver sin kant på død og liv vil overbevise Helse Nord, Høie og egne snevre omgivelser om at dagens tilstand ved sykehuset er bedre enn tilfellet er.
Typisk er at mens Høie sier: «Vi kan ikke stikke under en stol at FS har utfordringer på rekrutteringssiden» – så parerer direktøren for FS med: «Det er faktisk ikke tilfelle»! Da velger jeg å tro mer på NRK og klinikktillitsvalgte Grønmo (+ 2 til) ved sykehuset som sendte klage til fylkeslegen, enn på direktøren. Også dette gjør Håheim Pedersens kronikk mer tvilsom enn troverdig. Det virker som de ansvarlige parter befinner seg på hver sine planeter, mens pasientflertallet sitter alene på en helt annen planet.
Uttalelsene i innleggene fra varaordføreren, forbundstillitsvalgte og direktøren blir derfor helst å betrakte som rene partsinnlegg for bevaring av en sterkt foreldet sykehusstruktur og organisering med sentrum i usentrale og værutsatte og til tider isolerte H-fest – med formål og videreutvikle arbeidsplasser på et sted som preges av svak tilflytting og liten bolyst.
Og så kan jeg ikke unngå å tenke den tanken: Selve bevilgningen til nytt sykehus er riktignok vedtatt av Stortinget og innlagt beløpsmessig i statsbudsjettet. Men budsjettet forandres ikke selv om bevilgningen som sådan utvilsomt vil gi bedre helsemessig og økonomisk effekt – dersom den blir konsekvensutredet opp mot en alternativ vurdering – hvor Alta nok vil vise seg som et langt mer hensiktsmessig og fremtidsrettet sted for plassering av i alle fall en tilpasset del av bevilgningen. Og da slik seriøse Oslo Economic – som også før er nyttet av Høie – har kommet frem til.
Av Steinar Hardersen
LESERBREVAltas sykehus skal ligge på ei utfylling i Rossmollfjæra, 3 km nord for Hammerfest sentrum. Det har noen politikere bestemt. Ikke fagfolk eller forskere. Faglige utredninger mener at sykehuset for Vestfinnmark bør ligge i Alta.
Den 27.9. jubles det i avisa Finnmark dagblad med at det endelig skal bygges et «Nye Hammerfest sykehus». Minst 560 offentlige arbeidsplasser er sikret, og med det nesten 800 arbeidsplasser i Hammerfest. Det storslåtte «Nye Hammerfest sykehus» får velnok bare 88 senger mot dagens 96, men pytt, det er arbeidsplassene som teller.
«Kommunal- og moderniseringsminister» Bent Høie
Vår alles helseminister Bent Høie (H) tok turen til Rossmollfjæra for å bryske seg med en velrettet statsbudsjettlekkasje med 1,9 mrd til Hammerfest. En skulle tro at han tok kommunalministerens ærend med å strø om seg med statlige distriktsarbeidsplasser.
Helse- og omsorgsministeriet for Vestfinnmark får seg nå et skudd for baugen. Legges et sentralsykehus til en liten by med kun 10.000 innbyggere, som stort sett består av pensjonister og ungdomsskoleelever, kan ikke et moderne sykehus betjenes godt nok. Bent Høie tilbyr nesten 10 % av byens befolkning fast faglig jobb på «Nye Hammerfest sykehus». Sammen med en konstant innleiing av leger og overleger sier det seg selv at dette ikke går.
Hammerfest er i dag etter hvert blitt en liten avsidesliggende by ved ei tom skipsleie i Sørøysundet langs Finnmarkskysten. Byen er nå mer å sammenligne med Mongstad på Vestlandet. Rossmolla er ei havfjæra hvor det aldri har vært noen beboelse. Antropologer og arkeologer vil neppe bli engasjert i undersøkelser om historiske bosettinger der, før videre utfylling; det har aldri kunnet bo folk der. De ville ha blitt blåst på havet.
Link Arkitekturer sier:
«Klima (vind, bølge, havstigning, springflo): Tomten karakteriseres av høy bølgeeksponering, spesielt ved sterk vestlig vind. Dette krever spesielt fokus på plassering og utforming av bygningskroppen, samt bruk av korrosjonsbestandige materialer i klimaskall. Rossmolla er værutsatt, og bygningene må utformes etter de beste prinsipper for værharde kyststrøk. For Rossmolla som ligger i sjøkanten må det i tillegg tas hensyn til sjørokk som kan opptre i storm fra syd- og vestlig kant. Det må utredes hvordan krav til 1000 års bølgen for avgrensningen denne mot tomten ut mot vannet.»
Manglende helikopterlanding
Men «Finnmarkssykehuset» mener at fjæra er den beste plassering for Altas fremtidige fullverdige sykehus, selv om helikopterlanding til sykehuset ikke er planlagt.
«Finnmarksykehuset» vedgår at fjæra er værutsatt. Men ved en høyreist molo kan sykehuset skjermes for sjødrefs. Høyden og konstruksjonen på moloen er så langt ikke definert. Tusenårsbølgen er fremdeles en utfordring for «Finnmarksykehuset», sier de.
Streaming
Hammerfestavisa Finnmark dagblad streamer ofte bølgehøyden mot Hammerfest havn i ruskevær. Hva med å streame bølgehøyden mot Rossmolla når været virkelig står på? Det vil kan hende fortelle avisas lesere at Rossmolla neppe egner seg til fullverdig sykehusdrift.
Alta fjernsykehus
«Nye Hammerfest sykehus» blir altså Altas sykehus i 50 år fremover. Det har Stortinget bestemt. Sykehusarbeidsplassene i Hammerfest er dermed helt avhengige av at Helse Nord tvangssender pasienter til Hammerfest. De må jo ha pasienter! Både Kautokeinos og Altas befolkning har historisk erfaring med tvangstransportering. Finnmark fylkeskommune har ikke arrangert noen folketelling om denne tvangen. Til det er Finnmark arbeiderparti for suverene om hva Alta og Kautokeino må finne seg i.
Tre arbeiderpartihelseministre, samt Bent Høie, har tvangsforet Alta med politisk bløff om hvordan papirkonstruksjonen «Alta nærsykehus» vil hjelpe altajentenes fødsler og våre akutthelsebehov. Kiss me darling.
Alta og Kautokeino har all faglighet og vitenskap på sin side. Bent Høie og Finnmark arbeiderparti har politikken.
Diskusjonen om et sykehustilbud til Alta er en diskusjon som har gått lenge. Og i denne perioden behandlet Sametingets plenum saken om innspill til ny nasjonal helse- og sykehusplan. I denne sammenhengen fremmet NSR ved Inger-Elin Utsi at Alta nærsykehus må videreutvikles og at akuttberedskapen må sikres.
NSR i Nordre valgkrets går til valg med at vi ønsker at samisk språk og samisk innhold i helsetilbudet prioriteres og styrkes. Vi vil fortsatt jobbe for å sikre akuttsykehusfunksjoner til Alta. Det er når det gjelder mest at minutter og sekunder teller mest.
I sommer har jeg vært sykemeldt noen uker på grunn av ett planlagt operasjonsinngrep. Jeg har møtt ett godt helsetilbud i form av fastlegen min Turid Blomsø på Byhagen legesenter og hos Hammerfest sykehus kirurgisk avdeling. Jeg opplevde god oppfølging fra pasientreiser etter at jeg valgte å benytte fritt sykehusvalg på grunn av å redusere ventetid på inngrepet. Så dro jeg til en annen del av landet for å få operasjon via ett spesialisert privat sykehus og når jeg kom hjem fikk jeg fin og jevnlig oppfølging av skiftestua og de flinke sykepleierne på Byhagen legesenter igjen. Dette var et planlagt inngrep, og alt fungerte utmerket – noe jeg kjenner enorm takknemlighet over. Jeg må takke alle som jeg har møtt på i denne sammenhengen, kontorpersonell, sykepleiere, leger og spesialister.
Det er likevel langt fra denne solskinnshistorien til de historiene om de tilfeller hvor ingenting fungerer. Det er gjerne når det er akutt at tidsmangelen kan føre til feilgrep og store belastninger. Det ville betydd mye å ha ett fullverdig akuttilbud i Alta, og det er viktig å få sendt pasienter til det behandlingssted de behøver uten å måtte innom flere sykehus for å sendes videre. Det er en logistikksak som har svært mye å si.
Jeg har møtt mange fortvilte eldre på flyplasser som må reise fra kl fire om natta til kl to om natta igjen når de reiser fra Kautokeino til Tromsø og tilbake igjen med det aller siste flyet. Også de kan ha rutineundersøkelse i spesialisthelsetjenesten og de kan ha dette flere gang for flere helseforhold. Noen sier man må være frisk for å være syk. Slik burde det ikke være.
Å sikre akuttsykehusfunksjoner og styrket fødetilbud i Alta er ikke en trussel for andre sykehus, men et naturlig krav om å få tilgang til likeverdige helsetilbud. Det er uverdig at denne saken gjøres til ett spørsmål om økonomi eller trusler om reduksjoner i eksisterende tilbud.
Avslutningsvis vil jeg gjerne trekke frem ildsjelen Frank Johnny Nilsen som har tatt initiativ til folketoget den 26.august. Uten at vi står på, skjer ingen endring!
Silje Karine Muotka
1. kandidat til sametingsvalget
NSR i nordre valgkrets
Dette innlegget ble postet på altaposten.no den 18. august 2017. Foto: NSR
Link til innlegget
Finnmark/Finnmarkssykehuset har behandlet et notat som antageligvis skal brukes ovenfor Helse Nord i vurderingen av sykehus til Alta.
Etter å ha gått gjennom dokumentet, må dette sies å være et magert notat, som er null verdt. Det er ingenting som bygges opp hverken med fakta eller fullgode utredninger, men i stor grad synsinger og påstander.
Hele notatet er full av tåkelegging, og jeg skal kommenter noen av skrekkelighetene jeg har funnet som er alvorlig nok. Innledningsvis brukes reisetid, hvor reisetid for henholdsvis Vestfinnmark til Hammerfest er 111 minutter, mens ved et sykehus i Alta vil det være 84 minutter. Det er 30 minutters forskjell, men de unngår å nevne dette spesifikk. For en akuttmedisinsk transporttid betyr det at reisetid for en majoritet/økning av pasientgrunnlaget av befolkningen vil bli en halv time, men dette er ikke en gang et poeng de gidder gå inn på.
De sabler i tillegg ned en rekke av momentene til Oslo Economics med ren synsing; sitater som «de samfunnsøkonomiske kostnadene […] er etter vår mening for høye», og det helt uten å oppgi noe grunnlag hvorfor de mener dette. Et annet forunderlig eksempel er følgende sitat: «Å beregne reisetidskostnad med timesats for arbeidsfravær, er en teoretisk størrelse med en betydelig usikkerhet. Det er uklart hvordan regnestykket der man kommer frem til 200 mill. kroner er gjennomført. Posten synes å være for høy og anslag på verdien vil ikke kunne gjøres uten at det blir gjort korrigerende beregninger.». Man mener altså at en beregning er feil, og for å få korrekt må det beregnes? Ja hvordan kan de da konkludere med at beregningen er for høy? Den kan jo like gjerne være for lav?
Flere av de økonomiske beregningene til OE blir sablet ned med synsinger, og HF har ikke gjort en eneste beregning eller lagt ved dokumentasjon på hvilke tall de opererer med.
I tillegg lefler HF med hvilke tjenester som de omtaler. I delen med «Vurderinger kostnad ved flytting av ansatte» beregner de flyttingen av hele sykehuset og deres ansatte, altså at HF Sykehus legges ned i sin helhet og det opprettes et helt nytt sykehus i Alta. Denne argumentasjonen brukes som et stort (samfunnsøkonomisk) poeng med rent skremmebilde; De har ikke gjort en vurdering på denne sett opp mot alternativen nytt 1) Akuttsykehus i Alta med fortsatt hoveddrift i Hammerfest, 2) Akuttsykehus i Alta med spesialisttjenester i Hammerfest (dagens situasjon i Alta mot Hammerfest bare snudd motsatt) eller 3) Nytt sykehus i Alta men fortsatt Akuttsykehus uten spesialisttjenester i Hammerfest.
Forøvrig er det ikke et sykehus sin oppgave å se på ringvirkninger av arbeidsplasser som en del av sin virksomhet, men dette bekrefter bare at det for Hammerfest handler mer om arbeidsplasser enn trygghet.
Ved en eventuell flytting av sykehus, og med beregnet kostnad for gjennom ekstra omstillingstiltak og midler til Hammerfest, er allikevel ikke oppgaven eller ansvaret til Helse Nord eller HF Sykehus – det er det eventuelt en regjering må stå for.
Beregnet kostnad ved dette er derved kroner 0 for Helse Nord. Forøvrig er 172 millioner langt over det Hammerfest Kommune mottar i ren eiendomsskatt fra Melkøya alene.
At HF mener de må stå for kompensasjoner for eksempelvis øvrig familie, som også må bli med på flyttelasset er jo en rørende tanke, men sykehus rundt i hele Norge har både flyttet og blitt lagt ned uten at familier har blitt kompensert. Men at Hammerfest jobber for slike rørende ordninger så vi for eksempel da tidligere ansatte i FFR, nå Boreal, fikk ekstra pensjonsordninger fra fylket.
Heller ikke rekrutteringsgrunnlag er hverken utredet eller undersøkt: Her konkluderes det også og avfeies med «usikkerhet». De fleste ordentlige utredninger som gjøres, avklarer dette nettopp for å finne ut fakta – ikke avsluttes med «usikkerhet».
Også i «interne vurderinger» legges endelig konklusjon til grunne basert på kun flytting av hele sykehuset hvor kysten settes opp mot Alta. Heller ikke her er det gjort en «intern vurdering» hvor akuttfunksjonen i Hammerfest består for å sikre kysten.
HF viser også til at (i HELE Norge) er det 80.000 innbyggere som har samme eller lengre reisetid til sykehus som Alta. Kan noen forklare meg hvilket faglig argument dette er vurdert opp mot å etablere et tilbud som beviselig gir FLERE kortere reisevei? Snudd motsatt: Hvorfor er ikke dette en ulempe som for eksempel innbyggerne i Hammerfest da skal kunne akseptere, hvor de attpåtil er 10.000 færre mennesker enn Alta?
Rosinen i pølsa kommer når HF motsier seg selv: Argumentet mot en nedbygging av tjenesten i Hammerfest til fordel for Alta, betyr at dette svekker fagmiljøet. Hvorfor bygges spesialisttilbudet opp i Alta da?
Og hvorfor mener de at et økt tilbud i Alta vil medføre økt pasientstrøm ut av Alta?
Men heller ikke her vurderes etablering av akutt i Alta til fordel for Hammerfest…i stedet konkluderes det med «…betydelig økning av investeringskostnadene», og det totalt uten å beregne hvilken kostnad!
I deres vurdering på antall innbyggere som drar fordel av et nytt sykehus i Alta er deres egen vurdering særdeles fattigslig. De har kun sett på nåværende kommuner, og har helt utelatt at også Nord-Troms vil kunne dra nytte av et sykehus i Alta. Dette vil øke pasientgrunnlaget betraktelig, samt gi en økt helsesikkerhet for flere av regionens innbyggere. Deres egen beregning for hvem som vil ha Alta sykehus som primærsykehus er derfor basert på særdeles svake beregninger.
De oppgir 21.000 innbyggere som vil ha Hammerfest nærmest, mens 27.000 vil ha Alta nærmest. Ved inkludering av Nord-Troms vil dette tallet bli 36.000 (Kvænangen: ca 1000, Skjervøy ca 3000, Nordreisa ca 5000.
For øvrig skal det nevnes at reisetid for Nordreisa til Alta vil bli ca 2t22m mot 3t21m til UNN som er dagens situasjon, altså 1 time spart også for disse.
Et nytt sykehus i Alta vil derved gi et bedre tilbud for langt flere enn kun 8.000 flere. Også disse vil få betydelig redusert pasientreisetid og kostnad. Heller ikke dette har HF funnet formålstjenlig å vurdere.
Også i funksjonsdelingen fortsetter ensporingen: Alle funksjoner vurdere opp mot nytt sykehus eller flyttingen av sykehus, uten å vurdere kun akutt (og føde). Flere av disse funksjonene er heller ikke vurdert ved en ren flytting, de er kun vurdert utfra «to likeverdige sykehus».
Hvilken vurdering er gjort på å flytte eller beholde disse funksjoner, og ikke en todeling?
Også på rekrutteringen fortsetter de med tåkeleggingen, og nevner at ved rekruttering må et sykehus ha en viss størrelse for å kunne både rekruttere og utdanne studenter. Derved konkluderer de bastant at to sykehus vil være til hinder for dette fordi størrelsene er for små. Hvilket grunnlag kan man hevde dette, når for eksempel Kirkenes Sykehus betjener det samme grunnlaget som et nytt sykehus i Alta vil utgjøre? Er dette derved et argument MOT eksistensen til Kirkenes Sykehus, og derved en innrømmelse at Hammerfest Sykehus har problemer med rekruttering?
På økonomi fortsetter de igjen med bruk av todeling uten vurdering på (kun) flytting av akutt til Alta. I tillegg nevnes det igjen «merkostnad» uten en beregning for hvilken merkostnad etableringen av akuttsykehus i Alta vil være.
Det som avslutningsvis må sies å være et fattigslig og totalt verdiløst dokument, er at hele dokumentet inneholder vedlegg av fakta/dokumentasjon som består kun av følgende: Vedlegg 2 Folkemengde, avstander og reisetid i Finnmark.
Resten av «dokumentasjonen» er utsagn og avskrifter på spørsmål fra stortingets spørretime o.l.
Dersom dette dokumentet skal brukes som et grunnlag i vurderingen opp mot sykehus i Alta, bør noen i Helse Nord vurdere om det utdeles lystgass på styremøtene til Finnmarkssykehuset, for dette notatet er direkte latterlig – og en hån mot all helsefaglig vurdering.
Claus Jørstad
Alta FrP
Innlegget sto på trykk i Altaposten 18. august 2017
Avisinnlegg av Nann Jovold-Evenmo. Innlegget sto på trykk i Altaposten 18. august 2017.