Kronikker

30. oktober 2017Kronikker

– Det ville betydd mye å ha ett fullverdig akuttilbud i Alta

Diskusjonen om et sykehustilbud til Alta er en diskusjon som har gått lenge. Og i denne perioden behandlet Sametingets plenum saken om innspill til ny nasjonal helse- og sykehusplan. I denne sammenhengen fremmet NSR ved Inger-Elin Utsi at Alta nærsykehus må videreutvikles og at akuttberedskapen må sikres.

NSR i Nordre valgkrets går til valg med at vi ønsker at samisk språk og samisk innhold i helsetilbudet prioriteres og styrkes. Vi vil fortsatt jobbe for å sikre akuttsykehusfunksjoner til Alta. Det er når det gjelder mest at minutter og sekunder teller mest.

I sommer har jeg vært sykemeldt noen uker på grunn av ett planlagt operasjonsinngrep. Jeg har møtt ett godt helsetilbud i form av fastlegen min Turid Blomsø på Byhagen legesenter og hos Hammerfest sykehus kirurgisk avdeling. Jeg opplevde god oppfølging fra pasientreiser etter at jeg valgte å benytte fritt sykehusvalg på grunn av å redusere ventetid på inngrepet. Så dro jeg til en annen del av landet for å få operasjon via ett spesialisert privat sykehus og når jeg kom hjem fikk jeg fin og jevnlig oppfølging av skiftestua og de flinke sykepleierne på Byhagen legesenter igjen. Dette var et planlagt inngrep, og alt fungerte utmerket – noe jeg kjenner enorm takknemlighet over. Jeg må takke alle som jeg har møtt på i denne sammenhengen, kontorpersonell, sykepleiere, leger og spesialister.

Det er likevel langt fra denne solskinnshistorien til de historiene om de tilfeller hvor ingenting fungerer. Det er gjerne når det er akutt at tidsmangelen kan føre til feilgrep og store belastninger. Det ville betydd mye å ha ett fullverdig akuttilbud i Alta, og det er viktig å få sendt pasienter til det behandlingssted de behøver uten å måtte innom flere sykehus for å sendes videre. Det er en logistikksak som har svært mye å si.

Jeg har møtt mange fortvilte eldre på flyplasser som må reise fra kl fire om natta til kl to om natta igjen når de reiser fra Kautokeino til Tromsø og tilbake igjen med det aller siste flyet. Også de kan ha rutineundersøkelse i spesialisthelsetjenesten og de kan ha dette flere gang for flere helseforhold. Noen sier man må være frisk for å være syk. Slik burde det ikke være.

Å sikre akuttsykehusfunksjoner og styrket fødetilbud i Alta er ikke en trussel for andre sykehus, men et naturlig krav om å få tilgang til likeverdige helsetilbud. Det er uverdig at denne saken gjøres til ett spørsmål om økonomi eller trusler om reduksjoner i eksisterende tilbud.

Avslutningsvis vil jeg gjerne trekke frem ildsjelen Frank Johnny Nilsen som har tatt initiativ til folketoget den 26.august. Uten at vi står på, skjer ingen endring!

Silje Karine Muotka
1.  kandidat til sametingsvalget
NSR i nordre valgkrets

Dette innlegget ble postet på altaposten.no den 18. august 2017. Foto: NSR
Link til innlegget

19. oktober 2017Kronikker

Finnmark/Finnmarkssykehuset har behandlet et notat som antageligvis skal brukes ovenfor Helse Nord i vurderingen av sykehus til Alta.

Etter å ha gått gjennom dokumentet, må dette sies å være et magert notat, som er null verdt. Det er ingenting som bygges opp hverken med fakta eller fullgode utredninger, men i stor grad synsinger og påstander.

Hele notatet er full av tåkelegging, og jeg skal kommenter noen av skrekkelighetene jeg har funnet som er alvorlig nok. Innledningsvis brukes reisetid, hvor reisetid for henholdsvis Vestfinnmark til Hammerfest er 111 minutter, mens ved et sykehus i Alta vil det være 84 minutter. Det er 30 minutters forskjell, men de unngår å nevne dette spesifikk. For en akuttmedisinsk transporttid betyr det at reisetid for en majoritet/økning av pasientgrunnlaget av befolkningen vil bli en halv time, men dette er ikke en gang et poeng de gidder gå inn på.

De sabler i tillegg ned en rekke av momentene til Oslo Economics med ren synsing; sitater som «de samfunnsøkonomiske kostnadene […] er etter vår mening for høye», og det helt uten å oppgi noe grunnlag hvorfor de mener dette. Et annet forunderlig eksempel er følgende sitat: «Å beregne reisetidskostnad med timesats for arbeidsfravær, er en teoretisk størrelse med en betydelig usikkerhet. Det er uklart hvordan regnestykket der man kommer frem til 200 mill. kroner er gjennomført. Posten synes å være for høy og anslag på verdien vil ikke kunne gjøres uten at det blir gjort  korrigerende beregninger.». Man mener altså at en beregning er feil, og for å få korrekt må det beregnes? Ja hvordan kan de da konkludere med at beregningen er for høy? Den kan jo like gjerne være for lav?

Flere av de økonomiske beregningene til OE blir sablet ned med synsinger, og HF har ikke gjort en eneste beregning eller lagt ved dokumentasjon på hvilke tall de opererer med.

I tillegg lefler HF med hvilke tjenester som de omtaler. I delen med «Vurderinger kostnad ved flytting av ansatte» beregner de flyttingen av hele sykehuset og deres ansatte, altså at HF Sykehus legges ned i sin helhet og det opprettes et helt nytt sykehus i Alta. Denne argumentasjonen brukes som et stort (samfunnsøkonomisk) poeng med rent skremmebilde; De har ikke gjort en vurdering på denne sett opp mot alternativen nytt  1) Akuttsykehus i Alta med fortsatt hoveddrift i Hammerfest, 2) Akuttsykehus i Alta med spesialisttjenester i Hammerfest (dagens situasjon i Alta mot Hammerfest bare snudd motsatt) eller 3) Nytt sykehus i Alta men fortsatt Akuttsykehus uten spesialisttjenester i Hammerfest.

Forøvrig er det ikke et sykehus sin oppgave å se på ringvirkninger av arbeidsplasser som en del av sin virksomhet, men dette bekrefter bare at det for Hammerfest handler mer om arbeidsplasser enn trygghet.

Ved en eventuell flytting av sykehus, og med beregnet kostnad for gjennom ekstra omstillingstiltak og midler til Hammerfest, er allikevel ikke oppgaven eller ansvaret til Helse Nord eller HF Sykehus – det er det eventuelt en regjering må stå for.

Beregnet kostnad ved dette er derved kroner 0 for Helse Nord. Forøvrig er 172 millioner langt over det Hammerfest Kommune mottar i ren eiendomsskatt fra Melkøya alene.

At HF mener de må stå for kompensasjoner for eksempelvis øvrig familie, som også må bli med på flyttelasset er jo en rørende tanke, men sykehus rundt i hele Norge har både flyttet og blitt lagt ned uten at familier har blitt kompensert. Men at Hammerfest jobber for slike rørende ordninger så vi for eksempel da tidligere ansatte i FFR, nå Boreal, fikk ekstra pensjonsordninger fra fylket.

Heller ikke rekrutteringsgrunnlag er hverken utredet eller undersøkt: Her konkluderes det også og avfeies med «usikkerhet». De fleste ordentlige utredninger som gjøres, avklarer dette nettopp for å finne ut fakta – ikke avsluttes med «usikkerhet».

Også i «interne vurderinger» legges endelig konklusjon til grunne basert på kun flytting av hele sykehuset hvor kysten settes opp mot Alta. Heller ikke her er det gjort en «intern vurdering» hvor akuttfunksjonen i Hammerfest består for å sikre kysten.

HF viser også til at (i HELE Norge) er det 80.000 innbyggere som har samme eller lengre reisetid til sykehus som Alta. Kan noen forklare meg hvilket faglig argument dette er vurdert opp mot å etablere et tilbud som beviselig gir FLERE kortere reisevei? Snudd motsatt: Hvorfor er ikke dette en ulempe som for eksempel innbyggerne i Hammerfest da skal kunne akseptere, hvor de attpåtil er 10.000 færre mennesker  enn Alta?

Rosinen i pølsa kommer når HF motsier seg selv: Argumentet mot en nedbygging av tjenesten i Hammerfest til fordel for Alta, betyr at dette svekker fagmiljøet. Hvorfor bygges spesialisttilbudet opp i Alta da?

Og hvorfor mener de at et økt tilbud i Alta vil medføre økt pasientstrøm ut av Alta?

Men heller ikke her vurderes etablering av akutt i Alta til fordel for Hammerfest…i stedet konkluderes det med «…betydelig økning av investeringskostnadene», og det totalt uten å beregne hvilken kostnad!

I deres vurdering på antall innbyggere som drar fordel av et nytt sykehus i Alta er deres egen vurdering særdeles fattigslig. De har kun sett på nåværende kommuner, og har helt utelatt at også Nord-Troms vil kunne dra nytte av et sykehus i Alta. Dette vil øke pasientgrunnlaget betraktelig, samt gi en økt helsesikkerhet for flere av regionens innbyggere. Deres egen beregning for hvem som vil ha Alta sykehus som primærsykehus er derfor basert på særdeles svake beregninger.

De oppgir 21.000 innbyggere som vil ha Hammerfest nærmest, mens 27.000 vil ha Alta nærmest. Ved inkludering av Nord-Troms vil dette tallet bli 36.000 (Kvænangen: ca 1000, Skjervøy ca 3000, Nordreisa ca 5000.

For øvrig skal det nevnes at reisetid for Nordreisa til Alta vil bli ca 2t22m mot 3t21m til UNN som er dagens situasjon, altså 1 time spart også for disse.

Et nytt sykehus i Alta vil derved gi et bedre tilbud for langt flere enn kun  8.000 flere. Også disse vil få betydelig redusert pasientreisetid og kostnad. Heller ikke dette har HF funnet formålstjenlig å vurdere.

Også i funksjonsdelingen fortsetter ensporingen: Alle funksjoner vurdere opp mot nytt sykehus eller flyttingen av sykehus, uten å vurdere kun akutt (og føde). Flere av disse funksjonene er heller ikke vurdert ved en ren flytting, de er kun vurdert utfra «to likeverdige sykehus».

Hvilken vurdering er gjort på å flytte eller beholde disse funksjoner, og ikke en todeling?

Også på rekrutteringen fortsetter de med tåkeleggingen, og nevner at ved rekruttering må et sykehus ha en viss størrelse for å kunne både rekruttere og utdanne studenter. Derved konkluderer de bastant at to sykehus vil være til hinder for dette fordi størrelsene er for små. Hvilket grunnlag kan man hevde dette, når for eksempel Kirkenes Sykehus betjener det samme grunnlaget som et nytt sykehus i Alta vil utgjøre? Er dette derved et argument MOT eksistensen til Kirkenes Sykehus, og derved en innrømmelse at Hammerfest Sykehus har problemer med rekruttering?

På økonomi fortsetter de igjen med bruk av todeling uten vurdering på (kun) flytting av akutt til Alta. I tillegg nevnes det igjen «merkostnad» uten en beregning for hvilken merkostnad etableringen av akuttsykehus i Alta vil være.

Det som avslutningsvis må sies å være et fattigslig og totalt verdiløst dokument, er at hele dokumentet inneholder vedlegg av fakta/dokumentasjon som består kun av følgende: Vedlegg 2 Folkemengde, avstander og reisetid i Finnmark.

Resten av «dokumentasjonen» er utsagn og avskrifter på spørsmål fra stortingets spørretime o.l.

Dersom dette dokumentet skal brukes som et grunnlag i vurderingen opp mot sykehus i Alta, bør noen i Helse Nord vurdere om det utdeles lystgass på styremøtene til Finnmarkssykehuset, for dette notatet er direkte latterlig – og en hån mot all helsefaglig vurdering.

Claus Jørstad

Alta FrP